Kildekritikk

Når man skal ta i bruk og vurdere en kilde, er det flere ting man må ta hensyn til. En god huskeregel er TONE, som står for; Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet. Her kan vi stille oss spørsmål som blant annet: ”Stemmer opplysningene med andre kilder?”, ”Er språket korrekt?” og ”Får du svar på det du trenger?”. Du må ikke ha svar på alt dette for å vise at en kilde er god, men jo mer jo bedre. En styrke for arbeidet ditt er at du alltid er kritisk tilkilder og kjenner til både positive og negative sider ved den. Det er viktig å sette opp en kildeliste for å vise hvor du har hentet informasjon fra. Noen er mer innholdsrike enn andre, men det betyr ikke at de er bedre av den grunn. Det viktigste er at du får med nok informasjon slik at det blir lett for andre å finne fram til kilden du har brukt. En litteraturliste skal alltid være sortert alfabetisk. Det letteste er å sette opp analoge kilder, som vil si kilder som ikke er digitale. Internett er stadig i forandring, så hvis du finner siden du har brukt, kan det være den er blitt endret på/oppdatert. Det er lut å notere underveis kildene du har brukt, slik at du ikke må lete etter dem når du er ferdig med å skrive.


Her kommer en oppskrift på hvordan kilder kan føres:

Bok:

Forfatter. (Publiseringsdato). Verkets tittel i kursiv. Sted: Forlag

Olsen, N. (2006). Plagiering før og nå. Stavanger: Juks forlag.

Artikkel fra bok eller tidsskrift:

Forfatter. (Publiseringsdato). Artikkelens tittel . I: Verkets tittel i kursiv / Forfatter. Sted: Forlag/Utgiver

Bru, L. (2006). Vi jukser mindre. I: Plagiering før og nå / Nils Olsen. Stavanger: Juks forlag

Artikkel fra avis:

Forfatter. (Publiseringsdato). Artikkelens tittel . I: Avisens tittel i kursiv. Sted: Forlag/Utgiver

Bru, L. (01.01.2006). Vi jukser mindre. I: Aften. Oslo: Aftenposten

Internett:

Forfatter. (Publiseringsdato). Verkets tittel i kursiv. Sted: Forlag. Lokalisert [dato] på internett: URL

Hansen, P. (2000). Referer korrekt! Stavanger: Juks forlag. Lokalisert 9.september 2007 på internett: www.juksforlag.no/art?hansen

Praktiske tips:

• Hvis det er flere enn tre forfattere skriver du navnet på den første og et al. (som betyr "og andre"): Forfatter et al.

• Hvis du ikke finner navnet på forfatteren, men det er en organisasjon e.l. som er ansvarlig, kan du sortere på organisasjonsnavn

Hvis du ikke finner navnet på forfatteren kan du sortere på verkets tittel: Verkets tittel i kursiv (Publiseringsdato). Sted: Forlag


Sitater og henvisninger skal være en del av teksten din, og det er flere måter å føre dem på:

Hvis du bruker de nøyaktig samme ordene som i kilden din, er det et direkte sitat. Dette er fullt lovlig, så lenge du markerer sitatet tydelig og henviser riktig.

Hvis sitatet er kortere enn tre linjer, skal det være en del av din egen tekst, men markeres med anførselstegn: "sitat". Da kan det se slik ut:

Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst "Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat SitatSitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat" (Henvisning) Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst

Hvis sitatet går over mer enn tre linjer, setter du det i et eget avsnitt med innrykk. Slik blir det et tydelig sitat selv om tekstblokken blir. Nå skal du ikke bruke anførselstegn:

Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst
Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat
Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat
Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat
Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat
Sitat (Henvisning)
Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst

Hvis du bruker noen andre sin informasjon, men skriver om teksten, er det fortsatt snakk om et sitat som krever henvisning. Det indirekte sitatet markeres ikke på annen måte enn gjennom henvisningen - dvs uten anførselstegn og annen grafisk utheving.

Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst
Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst (Henvisning) Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst


Sett opp henvisningen slik: (Forfatter Årstall, sidetall)

(Jensen 2007,s. 15)


Det er ikke alltid mulig å sette et sidetall når du bruker digitale kilder. Da kan du sette inn avsnittet i stedet:

(Olsen 2009,avsn. 3)


Det jeg synes er vanskelig med kildegransking er å finne om kilden er pålitelig eller ikke. Det er ofte det ikke står hvem som er utgiveren og når det er utgitt, og det er da vanskelig å vurdere om dette er en sikker kilde eller ikke. Det blir også ekstra arbeid i og med at du må henvise til kilder etter alt du skriver. Fakta jeg finner på sider som universitetet kan jeg være ganske sikker på er en pålitelig side i og med at det er skrevet av en professor. Nettsider som wikipedia har ukjente forfattere, og det blir da mer usikkert om hvor dette stoffet er fra og hvem som har skrevet det. Kanskje det er en annen skoleelev som har skrevet en oppgave og bare lagt den ut.

Kildebruk kan både være et problem og en hjelp i skolearbeidet. Det tar lenger tid å gjøre en oppgave hvis kildebruken blir gjort riktig, og en må da planlegge bedre og sette av ekstra tid til kildekritikk. Utenom dette er det en hjelp for lærere å finne ut hvor elever har funnet stoffet fra. For elevene selv, hjelper det dem til å finne pålitelig stoff slik at oppgaven gjerne blir bedre og mer gjennomført. Det er ikke slik at en må ha svar på alle spørsmålene for at det skal være en god kilde, men jo flere spørsmål en klarer å besvare, jo bedre kilde er det.

Kilder:
Bibliotekaren (2009). Bruk av kilder! Stavanger: Ressurswiki. Lokalisert 14.02.10 på internett: http://ressurswiki.wikispaces.com/Kildekritikk

Jansson, B, Kristoffersen, K., Krogh, J. og Michelsen, P. (2008) Tema Vg3- Norsk språk og litteratur. Oslo: Samlaget.



Bilde:
Hentet fra egne bilder. "professor"