søndag 6. desember 2009

Norsk språkhistorie på 1800- tallet!


1800- tallet er det århundre hvor skriftspråket endret seg mest. Det var da den nasjonale følelsen ovenfor vårt eget land gjorde slik at det danske språk ble fornorsket. Norge var i union med Danmark helt til unionsoppløsningen i 1814. De fleste i Norge snakket norske dialekter, men skriftspråket var dansk, ettersom flere av de ”viktigste” i samfunnet, embetsmenn og prester, var danske.


Første del av 1800- tallet utløste det seg en debatt om det norske skriftspråket. Grunnen til dette var blant annet de nasjonale holdningene. Det viktigste uttrykket for en nasjon var det språklige fellesskapet, og dette kom til å prege norsk kulturdebatt og den norske skriftkulturen senere. Flere mente også at med norske ord og uttrykk, ville de komme nærmere den norske virkeligheten. Med politisk demokratisering fulgte tanker om språklig demokratisering. I tillegg opplevde lærere og elever at den store avstanden mellom det danske skriftspråket og de norske dialektene skapte problemer i lese- og skriveopplæringen.

Hovedstandpunkter:
1. Dansk burde fremdeles være skriftspråket, men det burde få en egen benevnelse som kunne knytte det til Norge.
2. Det danske skriftspråket burde gradvistilpasses norsk talemål.
3. Norge burde få eget skriftspråk, med utgangspunkt i norsk talemål og i tidligere skrifttradisjoner i Norge, det vil si norrønt.

De som ønsket å beholde det danske skriftspråket mente det mest praktiske ville være å beholde det danske skriftspråk, siden det ble brukt overalt, som i kirken, skolen og i lovverket. Mange hadde ideologiske grunner til å beholde det danske skriftspråket, blant annet Johan Sebastian Welhaven. Han mente at embetsmennene, som ofte var danske, var de viktigste kulturbærerne i den nye nasjonen. Noen var også redde for at etter de kom i union med Sverige, ville svenskene gjennomføre en forsvenskningsprosess, derfor tviholdt de på skriftspråket de allerede hadde, som var dansk.

Bokmål blir innført:
Henrik Wergeland var ”startskuddet”, da han i 1830 deltok i den språkpolitiske debatten i Norge. Han var opptatt av hvordan den unge nasjonen Norge kunne vokse, og han mente at kulturen og ikke minst språket, er et uttrykk for sjelen til et folk eller en nasjon. Noe av det han gjorde var blant annet å eksperimentere med norske ord og uttrykksmåter som erstatning for det danske. Arbeidet hans ble ført videre i arbeidet med de norske folkeeventyrene. I lange tider hadde folkeeventyrene levd på folkemunne, og flere ville ha dem skrevet ned, for det gav dem en nasjonal selvfølelse. Asbjørnsen og Moe tok på seg dette, og oversatte flere danske ord til norsk. Disse tre drog i gang arbeidet med å fornorske det danske skriftspråket, men fremdeles var utfordringen å endre det grammatiske systemet fra dansk til norsk.

Denne utfordringen tok Knud Knudsen tak i. han var en av de mest sentrale språkpolitiske debattantene på 1800-tallet. 1856 gav Knud ut boka "Haandbok i dansk- norsk sproglære". Denne boka var viktig fordi det var den første vitenskapelige framstillingen av det talemålet som bokmålet kom til å bli bygd på. Senere kom flere erstatningsord for fremmedord. Han mente at fremmedord var et hinder for at folk skulle forstå skriftspråket og det dannede talemål. Jonathan Aars gav ut heftet; ”Norske rettskrivingsregler”, som gav en innvirkning på kampen om et norsk skriftspråk. Han kritiserte den danske rettskrivingen som var i strid med norsk talemål, og han endret reglene i hver utgave. I 1862 ble det gjort fire endringer som førte skriftspråket nærmere talemålet, blant annet –ph som skrivemåte for f- lyden ble avskaffet. Det var ulike reaksjoner på endringene, men de fleste var positive!

Utviklingen av nynorsk:
Ivar Aasen var den som gjorde det språkvitenskapelige arbeidet som skulle til for å etablere et norsk skriftspråk med norsk talemål som normgrunnlag. Han ville finne fellestrekk i de norske dialektene og skape et skriftspråk som kunne være samlende for hele landet og bruke dialektene slik de ble snakket i samtida. Han fikk lønn av staten, og reiste rundt i landet og samlet ord fra ulike dialekter. Han gav ut flere ordbøker og grammatikk bøker, og nynorsk ble innført. Nynorsk fikk også navnet ”landsmål.”

Avslutning:

Endelig fikk Norge sitt eget offisielle skriftspråk, og ikke bare ett, men to, bokmål og landsmål. Allerede i slutten av 1800- tallet kom de første lesebøkene på bokmål, og etter hvert ble også landsmål tatt mer i bruk, i kirker og skoler. Bibelen ble først oversatt til bokmål og deretter nynorsk.

Kilder:
Jansson, B, Kristoffersen, K., Krogh, J. og Michelsen, P. (2008) Tema Vg3- Norsk språk og litteratur. Oslo: Samlaget.

tirsdag 1. desember 2009

Særemnet, over og ut!

Da var jeg ferdig med særemnet. Hadde fremføringen 23. november, så blir spennende å få tilbakemelding. Selvom særemnet er ferdig, er det fremdeles arbeid å gjøre, oppgaver i norsk here I come! :)
Jaja, lykke til alle dere som enda ikke har hatt det :)


Bilde:
Image: 'Tapping a Pencil'

http://www.flickr.com/photos/10393601@N08/2987926396

onsdag 18. november 2009

Change of plans

Ja, jeg var jo litt usikker på den siste boken jeg hadde valg; Kjærlighet, men jeg fant en ny istedenfor; Sommer 2005, av Tove Nilsen. Glemte helt å si det. Men ja da nærmer det seg med stormskritt framføringen, og det er enda en del arbeid som gjenstår. Good luck folkens!





Bilde:
Image: 'Problem Solved'

http://www.flickr.com/photos/38834306@N00/474558791

torsdag 12. november 2009

Kildekritikk

Når man skal ta i bruk og vurdere en kilde, er det flere ting man må ta hensyn til. En god huskeregel er TONE, som står for; Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet. Her kan vi stille oss spørsmål som blant annet: ”Stemmer opplysningene med andre kilder?”, ”Er språket korrekt?” og ”Får du svar på det du trenger?”. Du må ikke ha svar på alt dette for å vise at en kilde er god, men jo mer jo bedre. En styrke for arbeidet ditt er at du alltid er kritisk tilkilder og kjenner til både positive og negative sider ved den. Det er viktig å sette opp en kildeliste for å vise hvor du har hentet informasjon fra. Noen er mer innholdsrike enn andre, men det betyr ikke at de er bedre av den grunn. Det viktigste er at du får med nok informasjon slik at det blir lett for andre å finne fram til kilden du har brukt. En litteraturliste skal alltid være sortert alfabetisk. Det letteste er å sette opp analoge kilder, som vil si kilder som ikke er digitale. Internett er stadig i forandring, så hvis du finner siden du har brukt, kan det være den er blitt endret på/oppdatert. Det er lut å notere underveis kildene du har brukt, slik at du ikke må lete etter dem når du er ferdig med å skrive.


Her kommer en oppskrift på hvordan kilder kan føres:

Bok:

Forfatter. (Publiseringsdato). Verkets tittel i kursiv. Sted: Forlag

Olsen, N. (2006). Plagiering før og nå. Stavanger: Juks forlag.

Artikkel fra bok eller tidsskrift:

Forfatter. (Publiseringsdato). Artikkelens tittel . I: Verkets tittel i kursiv / Forfatter. Sted: Forlag/Utgiver

Bru, L. (2006). Vi jukser mindre. I: Plagiering før og nå / Nils Olsen. Stavanger: Juks forlag

Artikkel fra avis:

Forfatter. (Publiseringsdato). Artikkelens tittel . I: Avisens tittel i kursiv. Sted: Forlag/Utgiver

Bru, L. (01.01.2006). Vi jukser mindre. I: Aften. Oslo: Aftenposten

Internett:

Forfatter. (Publiseringsdato). Verkets tittel i kursiv. Sted: Forlag. Lokalisert [dato] på internett: URL

Hansen, P. (2000). Referer korrekt! Stavanger: Juks forlag. Lokalisert 9.september 2007 på internett: www.juksforlag.no/art?hansen

Praktiske tips:

• Hvis det er flere enn tre forfattere skriver du navnet på den første og et al. (som betyr "og andre"): Forfatter et al.

• Hvis du ikke finner navnet på forfatteren, men det er en organisasjon e.l. som er ansvarlig, kan du sortere på organisasjonsnavn

Hvis du ikke finner navnet på forfatteren kan du sortere på verkets tittel: Verkets tittel i kursiv (Publiseringsdato). Sted: Forlag


Sitater og henvisninger skal være en del av teksten din, og det er flere måter å føre dem på:

Hvis du bruker de nøyaktig samme ordene som i kilden din, er det et direkte sitat. Dette er fullt lovlig, så lenge du markerer sitatet tydelig og henviser riktig.

Hvis sitatet er kortere enn tre linjer, skal det være en del av din egen tekst, men markeres med anførselstegn: "sitat". Da kan det se slik ut:

Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst "Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat SitatSitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat" (Henvisning) Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst

Hvis sitatet går over mer enn tre linjer, setter du det i et eget avsnitt med innrykk. Slik blir det et tydelig sitat selv om tekstblokken blir. Nå skal du ikke bruke anførselstegn:

Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst
Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat
Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat
Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat
Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat
Sitat (Henvisning)
Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst

Hvis du bruker noen andre sin informasjon, men skriver om teksten, er det fortsatt snakk om et sitat som krever henvisning. Det indirekte sitatet markeres ikke på annen måte enn gjennom henvisningen - dvs uten anførselstegn og annen grafisk utheving.

Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst
Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst (Henvisning) Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst


Sett opp henvisningen slik: (Forfatter Årstall, sidetall)

(Jensen 2007,s. 15)


Det er ikke alltid mulig å sette et sidetall når du bruker digitale kilder. Da kan du sette inn avsnittet i stedet:

(Olsen 2009,avsn. 3)


Det jeg synes er vanskelig med kildegransking er å finne om kilden er pålitelig eller ikke. Det er ofte det ikke står hvem som er utgiveren og når det er utgitt, og det er da vanskelig å vurdere om dette er en sikker kilde eller ikke. Det blir også ekstra arbeid i og med at du må henvise til kilder etter alt du skriver. Fakta jeg finner på sider som universitetet kan jeg være ganske sikker på er en pålitelig side i og med at det er skrevet av en professor. Nettsider som wikipedia har ukjente forfattere, og det blir da mer usikkert om hvor dette stoffet er fra og hvem som har skrevet det. Kanskje det er en annen skoleelev som har skrevet en oppgave og bare lagt den ut.

Kildebruk kan både være et problem og en hjelp i skolearbeidet. Det tar lenger tid å gjøre en oppgave hvis kildebruken blir gjort riktig, og en må da planlegge bedre og sette av ekstra tid til kildekritikk. Utenom dette er det en hjelp for lærere å finne ut hvor elever har funnet stoffet fra. For elevene selv, hjelper det dem til å finne pålitelig stoff slik at oppgaven gjerne blir bedre og mer gjennomført. Det er ikke slik at en må ha svar på alle spørsmålene for at det skal være en god kilde, men jo flere spørsmål en klarer å besvare, jo bedre kilde er det.

Kilder:
Bibliotekaren (2009). Bruk av kilder! Stavanger: Ressurswiki. Lokalisert 14.02.10 på internett: http://ressurswiki.wikispaces.com/Kildekritikk

Jansson, B, Kristoffersen, K., Krogh, J. og Michelsen, P. (2008) Tema Vg3- Norsk språk og litteratur. Oslo: Samlaget.



Bilde:
Hentet fra egne bilder. "professor"

En liten oppdatering! (Først publisert 3. november 2009)


Nå er jeg kommet igang med fordypningsoppgaven. Har lest to av bøkene og skrevet ned eksempler på hvordan kvinnen blir representert i boka. Noe som hjelper godt, er ei bok jeg har hvor det står om kvinnelitteratur og hvordan forfatterne så på kvinnen sin rolle i samfunnet på 1900-tallet. Synes det er interressant, men samtidig ganske mye arbeid, så er glad jeg har kommet i gang. Tenkte å jobbe en del med det i morgen ettersom jeg da ikke har fagdag.


Lykke til videre :)

Bilde:
Image: '09.45.57.jpg'

http://www.flickr.com/photos/35034360592@N01/308476893

Særemnet :) (Først publisert 15. oktober 2009)

Så var det vår tur til å starte å jobbe med særemnet. Med problemstillingen: "Hvordan har kvinnesynet endret seg i litteraturen fra slutten av 1800-tallet og fram til idag," har jeg valgt ut 4 bøker jeg skal fordype meg i. Et dukkehjem av Henrik Ibsen (1879), Middag hos Molla av Ebba Haslund(1951), Senere Lena av Anne Karin Elstad(1982) og Kjærlighet av Hanne Ørstadvik (1997). Er enda litt usikker på den siste boken, men får se hva jeg finner ut.

Alle disse bøkene har kvinnen sin stilling i samfunnet i fokus. Planen min er å sammenligne dette og så hvordan kvinnens stilling har forandret seg. Har lest Et dukkehjem og skal snart begynne på den andre boken. Til nå synes jeg dette er et interressant tema og er spent på hvordan resultatet blir.

Bilde:
Image: 'Free Souls Embrace Creative Commons'

http://www.flickr.com/photos/40645538@N00/315127886

Giftemål på besparing! (Først publisert 16. September 2009)

Teksten ”Giftermål på besparing” handler om småkårsfolket Per Larsson og Bengta som vil annulere ektekspaet sitt. Bengta vil gifte seg med Nils siden han har lovet henne husly, to foret sauer, en skjeppe med poteter og mer velstand enn det hun allerede har og Per vil gifte seg med pene Ingar. Pastoren i landsbygda liker ikke dette helt og sier de må betale 10 kr hvis de vil dette skal skje. Dette synes Per er altfor mye, men går med på det til slutt.

Forfatter av denne teksten er den svenske kvinnen Victoria Bendictson (1850-1888). Denne teksten står sentralt i moderniseringen som skjedde i Norden sent på 1800-tallet. Som Georg Brandes sa, setter hun problemer under debatt og i denne teksten handler det om ekteskap og samfunnsforholdene. Tekstene hennes er realistiske med et hovedfokus på hverdagslivet og livet til småkårsfolk i samtiden. Noe som er vanlig i moderne tekster er forfatteren som er tilbaketrukken og dialoger at vi får vite hva som er skjedd gjennom at de prater sammen. Innholdet i teksten viser eksempler på at hun ville ha fram hvordan folk ble behandlet i samfunnet. Vi får også et innblikk av at hun framhever at individet er selvstendig ettersom Per bestemmer seg for å fullføre annullering av ekteskap selv om pastoren ikke synes noe om det.

Bilde:
Image: 'ring / yüzük'

http://www.flickr.com/photos/20993292@N08/2232897539

Kilder:
Jansson, B, Kristoffersen, K., Krogh, J. og Michelsen, P. (2008) Tema Vg3- Norsk språk og litteratur. Oslo: Samlaget.

Kunsten å tale! (Først publisert 9. September 2009)

Retorikk er gresk og betyr talekunst. Den er en rettesnor for hvordan vi kan bruke språket, men også et redskap til å forstå og vurdere det som blir sagt og skrevet.


I retorikken er det fem faser:

Den første er å finneinventio. Her gjelder det å tenke og gjennomarbeide moment som skal tjene saken. Mye av det vi finner i denne fasen er faste element, dette elementet blir kalt topos. Elementet kan være et motiv, et uttrykk, en måte å argumentere på eller et allment synspunkt. Tidlig i en tale er det vanlig å få tilhøreren til å bli velvillig innstilt, ved å omtale seg selv som ydmyk, noe som blir kalt et audmjuktopos.

Den andre fasen er å ordne – dispositio. Cicero sier en tale skal ha fem deler: en innledningexordium, en saksframleggingnarratio, en del som argumenterer for hovedpåstandenconfirmatio, en del som tilbakeviser argumentene for hovedpåstandenrefutatio og tilslutt en avslutningconclusio.

Den tredje fasen er å utforme, som handler om stil – elocutio. Det er her virkemidler som metaforer, symboler ogkontraster kommer inn.

De to siste fasene handler om framføringen. Huske – memoria og framføre. Den siste fasen kan deles i to: bruk av stemmen – pronuntatio og kroppen – actio.

Den retoriske femkanten illustrerer virkningen mellom den konkrete situasjon, saken, mottakeren, avsenderen og språket. Målet er at disse fem faktorene skal ha et passende forhold til hverandre – aptum.

Affektlæren: en tale skal bevege – movere, formidle kunnskap – docere og  glede – delectare tilhørerne. For å nå frem til dem du taler til er det tre ulike appellformer å bruke. Den viktigste er logos, da appellerer vi til intellektet (logosappell). De to andre appellerer til holdninger og følelser. Ved å vise gode karakteregenskaper – etos, som klok og raus virker taleren troverdig – etosappell. Når vi appellerer til lidenskapen – patos, røres følelsene til tilhørerne. Følelser som sinne, sorg og kjærlighet, i denne sammenheng snakker vi om patosappell.


Da var vi ferdige med temaet retorikk. Det har vært veldig interressant å lære om hvordan man bygger opp taler på best mulig måte og hvordan forfatteren skal appellere til leseren på best mulig måte.
For å komme godt inn i dette emnet, så vi blant annet på en av Obama sine taler og vi delte oss inn i grupper og laget vår egen tale. Vår tale gikk ut på skjenkebevilgningen!
Ellers jobbet alle mann alle med å analysere det kjente diktet "Aust-Vågøy". Her var det om å gjøre å se på hvilke retoriske virkemidler som var brukt.
Jeg har aldri tenkt på hvordan talere appellerer til høreren gjennom følelser, fornuft og måten å tale på, så det var gøy å lære dette slik at jeg kan tenke på det neste gang jeg hører noen tale.
Da sier jeg takk for meg for denne gang og gleder meg til et nytt emne i norsk!
:)

Kilder:
Jansson., B, Kristoffersen, K., Krogh, J. og Michelsen, P. (2008) Tema Vg3- Norsk språk og litteratur. Oslo: Samlaget.

Bilde:
Image: 'Obama Victory Speech'

http://www.flickr.com/photos/35078881@N00/3004963362

Skolestart (Først publisert 24 august 2009)



Så var det endelig tid for siste året på videregående. Herlig å tenke på at det bare er et år igjen av skolen før det er tid for et nytt kapittel i livet.
Ettersom jeg har vært utvekslingsstudent i USA, gledet jeg meg til å komme tilbake på norsk skole og møte alle sammen igjen.
I år var det en del tull med inntakskontoret i Rogaland, så alle elevene som var i USA hadde problemer med å komme inn på skolen de gikk på første året, noe som gjorde at jeg måtte gå første skoledag på Sola vgs. Heldigvis ringte St. Svithun allerede etter første skoledag og sa jeg hadde fått skoleplass.
Timeplanen i år er helt grei, fikk alle valgfagene jeg ville ha så det var en lettelse. Merker at det blir et år med masse skolearbeid, men også mye gøy som f. eks russetiden. Allerede første skoledag snakket alle om russebil, russekatalog og valg av russestyret.
Har vært en kjekk start på skoleåret og ser fram til resten!

Bilde: Je t'ai apporte des crayons
Hentet fra
http://www.flickr.com/photos/pierre_pouliquin/249629730/

torsdag 21. mai 2009

Besøk hos Siri!

Sist helg dro eg over te Tacoma og besøkte Siri! Det va knall kjekt. Eg fekk møtt vertsfamilien og ein del av vennene hennas og sett kossen hu har det! Me va me någen av hu sine american friends, va på fotball kamp, dro te sunny beach og chilla, hadde masse å ta igjen!
På 17 mai dro me te ein by rett utfor Seattle som hette Ballard. Der hadde de ein stor 17mai feiring, me norsk mat, mannekoret fra Hellvik og et langt 17 mai tog og 17mai leker! Det va veldig kjekt:)
Eg og Siri va ein natt i Seattle fra søndag te mandag, me bodde på hotel, shoppa og storkoste oss!
Det va ein kjempe kjekk helg og konge å se Siri igjen!:D
Flerre bilder på denne siden:
www.kiltsurfer.com/may17

Vertsfaren te Siri tok disse bildene!














Rett etter eg tok dette bildet kom det ein dame bort og sa hu hadde scopa oss og trodde eg va mor te disse to småjentene og hu lurte på om hu kunne ha oss med i ein reklame! Men siden me ikkje va amerikanske funka det ikkje, men det va jo ganske stilig!:)
















So thrilled to see each other again! <3



Utsikten fra hotel rommet





torsdag 14. mai 2009

4wheeling

Idag dro eg og Taryn fourwheeling, eg har aldri gjort det før så det va veldig kjekt. Gikk mye fortere og va skumlere enn det eg hadde trodd det sko gå, så bra me hadde hjelm!;)

Prom!

Så va det endelig det store som alle amerikanske High School kids snakke om, the amazing Prom! Meg og 11 andre bestilte limo som me hadde 4 timer før dansen begynte! Me dro opp te ein plass som hette Winthrop kor me spilte mini-golf in dress and tux, så me fekk plenty of attention! Folk såg på oss og følgte itte oss som om me va aliens, men det va jo bare kjekt! Limoen va ganske stor, den va for 14 folk, men siden me va bare 12 så hadde me ganske så stor plass.
Så dro me på danse, temaet va "When in Rome" så juniorene på skolen hadde stått på heile uken for å få det klart! Itte dansen dro me te Alyssas boyfriends og hadde ein get together der:)
Det va sinnsykt kjekt, men dansen va nå litt oppskrytt!







Ready for mini golfing!





Sunroof!





Me and Alyssa
Group pic!
Girls in front of the limo!
Chilling!
Dancing

fredag 8. mai 2009

Drivers License!

Nå har eg fått lappen her in tha US and A!:D

torsdag 23. april 2009

Track!

Nå e track season godt igang, har gjort det i snart to mnd nå og det e ganske hardt, men kjekt! Har trening kver dag itte skolen pluss stevne på lørdager.
Eg pleie å gjørr 100m, longjum og relay 4by2, hvis dåkk lurte, så joda:)















søndag 12. april 2009

Springbreak!

I Springbreak va eg me ei venninne som hette Rachel og hu sin familie te California. Me kjørte ned någe som tok veldig lang tid, men då fekk eg sett ganske masse jaffal. Me stopte ei natt i Oregon(Eagle Crest) og neste natt i Nord California(Angels Camp någe som e ein gammel mine by tror eg) Så kom me endelig te Anaheim mandag, me va i Disney land 3 dager kor me møtte mikke minnie, donald og heile gjengen og me dro te Califonia Adventure park som e rett overfor Disney land.
Me va ein dag i Universal Studios någe som va någe av det kjekkeste, her dro me på tour rundt kor de spille inn bl.a Desperate Housewives, CSI osv, me såg ka "triks" de bruke når de spille inn filmer og me va og så forskjellige show som bl.a Waterworld, det va sinnsykt kjekt!
Så va me i SeaWorld San Diego, her såg me delfiner, sjøløver, haier, isbjørn, seler, dyreshow og alt det der og det kjekkeste va vel hvalen Shamu, som Siri sa spenningen va på topp så når me fust såg Shamu va det nesten sånn at eg fikk tårer i øynene for det va så fantastisk, haha!
Ellers shoppa me og gikk rundt om kring.
På veien hjem stoppa me i Klamath Falls kor Solmøy bor, men hu va på et track meet i California akkurat den dagen eg va der så dett va jo litt typisk.
Endelig i Cali!
Dette e Rachel
Anaheim
Class of 2009!
N for Norway!

Tower of Terror!

Disney parade

Kor mye eg veie i tortillas. ( me dro te ein factory der de viste oss koss de lagte tortillas)






WaterWorld Show


WaterWorld Cast
Her viste de kossen de "lage" regn og flom i filmer'
Et fly som de brukte i bl.a Klodenes Kamp



Bil de brukte i Fast and the Furious



Shamu!




Siste kvelden dro me å spiste på Medievel Times, Det e ein plass der du drar tebake i tid, du går inn i ein arena der de har ridder show og du blir tildelt ein farge(me fikk gul) og du heie på din ridder. Du får mat som du må spise med hendene, det va ganske stilig!