Første del av 1800- tallet utløste det seg en debatt om det norske skriftspråket. Grunnen til dette var blant annet de nasjonale holdningene. Det viktigste uttrykket for en nasjon var det språklige fellesskapet, og dette kom til å prege norsk kulturdebatt og den norske skriftkulturen senere. Flere mente også at med norske ord og uttrykk, ville de komme nærmere den norske virkeligheten. Med politisk demokratisering fulgte tanker om språklig demokratisering. I tillegg opplevde lærere og elever at den store avstanden mellom det danske skriftspråket og de norske dialektene skapte problemer i lese- og skriveopplæringen.
Hovedstandpunkter:
1. Dansk burde fremdeles være skriftspråket, men det burde få en egen benevnelse som kunne knytte det til Norge.
2. Det danske skriftspråket burde gradvistilpasses norsk talemål.
3. Norge burde få eget skriftspråk, med utgangspunkt i norsk talemål og i tidligere skrifttradisjoner i Norge, det vil si norrønt.
De som ønsket å beholde det danske skriftspråket mente det mest praktiske ville være å beholde det danske skriftspråk, siden det ble brukt overalt, som i kirken, skolen og i lovverket. Mange hadde ideologiske grunner til å beholde det danske skriftspråket, blant annet Johan Sebastian Welhaven. Han mente at embetsmennene, som ofte var danske, var de viktigste kulturbærerne i den nye nasjonen. Noen var også redde for at etter de kom i union med Sverige, ville svenskene gjennomføre en forsvenskningsprosess, derfor tviholdt de på skriftspråket de allerede hadde, som var dansk.
Bokmål blir innført:
Henrik Wergeland var ”startskuddet”, da han i 1830 deltok i den språkpolitiske debatten i Norge. Han var opptatt av hvordan den unge nasjonen Norge kunne vokse, og han mente at kulturen og ikke minst språket, er et uttrykk for sjelen til et folk eller en nasjon. Noe av det han gjorde var blant annet å eksperimentere med norske ord og uttrykksmåter som erstatning for det danske. Arbeidet hans ble ført videre i arbeidet med de norske folkeeventyrene. I lange tider hadde folkeeventyrene levd på folkemunne, og flere ville ha dem skrevet ned, for det gav dem en nasjonal selvfølelse. Asbjørnsen og Moe tok på seg dette, og oversatte flere danske ord til norsk. Disse tre drog i gang arbeidet med å fornorske det danske skriftspråket, men fremdeles var utfordringen å endre det grammatiske systemet fra dansk til norsk.
Denne utfordringen tok Knud Knudsen tak i. han var en av de mest sentrale språkpolitiske debattantene på 1800-tallet. 1856 gav Knud ut boka "Haandbok i dansk- norsk sproglære". Denne boka var viktig fordi det var den første vitenskapelige framstillingen av det talemålet som bokmålet kom til å bli bygd på. Senere kom flere erstatningsord for fremmedord. Han mente at fremmedord var et hinder for at folk skulle forstå skriftspråket og det dannede talemål. Jonathan Aars gav ut heftet; ”Norske rettskrivingsregler”, som gav en innvirkning på kampen om et norsk skriftspråk. Han kritiserte den danske rettskrivingen som var i strid med norsk talemål, og han endret reglene i hver utgave. I 1862 ble det gjort fire endringer som førte skriftspråket nærmere talemålet, blant annet –ph som skrivemåte for f- lyden ble avskaffet. Det var ulike reaksjoner på endringene, men de fleste var positive!
Utviklingen av nynorsk:
Ivar Aasen var den som gjorde det språkvitenskapelige arbeidet som skulle til for å etablere et norsk skriftspråk med norsk talemål som normgrunnlag. Han ville finne fellestrekk i de norske dialektene og skape et skriftspråk som kunne være samlende for hele landet og bruke dialektene slik de ble snakket i samtida. Han fikk lønn av staten, og reiste rundt i landet og samlet ord fra ulike dialekter. Han gav ut flere ordbøker og grammatikk bøker, og nynorsk ble innført. Nynorsk fikk også navnet ”landsmål.”
Avslutning:
Endelig fikk Norge sitt eget offisielle skriftspråk, og ikke bare ett, men to, bokmål og landsmål. Allerede i slutten av 1800- tallet kom de første lesebøkene på bokmål, og etter hvert ble også landsmål tatt mer i bruk, i kirker og skoler. Bibelen ble først oversatt til bokmål og deretter nynorsk.
Kilder:
Jansson, B, Kristoffersen, K., Krogh, J. og Michelsen, P. (2008) Tema Vg3- Norsk språk og litteratur. Oslo: Samlaget.
