So far, So good

Nå har vi allerede gått et halvt år i tredje klasse, bare fire måneder igjen, så er vi på egenhånd i den store verden. Dette året har vi gjort veldig mye forskjellig i norsken. Vi startet året med retorikk, som jeg har skrevet et eget innlegg om i norsken, så jeg går ikke noe mer inn på det.

Deretter var det over til litteraturen fra 1850- tallet til 1900. Innenfor dette temaet lærte vi om:

- Det moderne prosjektet

- Det moderne gjennombruddet i Norge

- Realismen

- Naturalismen

- Kulturdebatt

Innenfor dette jobbet vi med diktene ”Selvet synger jeg” og ”I’m nobody”. Vi skulle finne hva som er moderne i disse diktene og finne virkemidler. Ellers så vi på diktet ”Vampyrens forvandlingar”, som jeg personlig synes var ganske vanskelig å forstå, men et godt dikt når vi gikk gjennom det og jeg forsto mer hva det handlet om.

Innenfor dette emnet så vi også på Kant, og hans kategoriske imperativ. Det kategoriske imperativ er et prinsipp for moralsk handling formulert av Immanuel Kant i verket Grunnlegging til moralens metafysikk fra 1785.

Kant forsøker i dette verket å «fastsette moralens øverste prinsipp». Han hevdet at det kreves universiell gyldighet i de moralske pliktene, en moralsk plikt for en person må nødvendigvis være en moralsk plikt også for alle andre. Det vil si at man må velge sine prinsipper for handlinger etter hvilke prinsipper man vil at andre skal velge for sine.

http://no.wikipedia.org/wiki/Det_kategoriske_imperativ

Vi måtte også lese ”karens jul”, som vi senere fikk på en av fagdagene i norsk. Det var i hovedsak dette vi var innom når det kom til litteraturen i denne perioden. Parallelt med dette jobbet vi med den såkalte fordypningsoppgaven. Det var en lang prosess, men heldigvis ble resultatet bra. Jeg hadde om kvinnen sin rolle i litteraturen fra slutten av 1800- tallet og fram til i dag. Jeg har skrevet blogg innlegg om dette også.

Så var vi kommet til uke 47 og et nytt emne. Nå var vi over på språkdebatt og språkpolitikk 1830- 1900. Her fikk vi et læringsoppdrag som skulle gjøres, ettersom ikke alle så på alle når det gjaldt fremføring av fordypningsoppgaven.

Så fortsatte vi reisen i litteraturen, og nå var det i perioden 1900- 1950. Her var emnene:

- Modernismens gjennombrudd

- Nyrealisme

- Psykologiske/sosialpsykologiske tekster

- Lyrikk og dramatikk

- Kulturkamp

Her kikket vi på Kafka og noen av han sine verk og Øverland sitt dikt; ”Kristendommen, den tiende landeplage”. Vi fikk tildelt et nytt gruppearbeid hvor kompetansemålet til oppgaven var: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett med hjelp av begrep fra retorikken

• bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider

• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier

Nå er det en uke til vinterferien og lærerne har gitt oss tonn med innleveringer og prøver de vil ha gjort før ferien. Dette blir en etterlengtet ferie, men ser fram til nye utfordringer når vi kommer tilbake;)

Kilder:

Ingebretsen, I. (2009) Arbeidsplan norsk 2009-2010 3STC. Stavanger. Lokalisert 15.02.10. http://docs.google.com/View?id=dhf6d3zm_2hfcwz5dh

Bilde:

Image: 'J.M.G Le Clézio - NRF / Gallimard'

http://www.flickr.com/photos/44921934@N00/2926805643

Norsk språkhistorie på 1800- tallet!

1800- tallet er det århundre hvor skriftspråket endret seg mest. Det var da den nasjonale følelsen ovenfor vårt eget land gjorde slik at det danske språk ble fornorsket. Norge var i union med Danmark helt til unionsoppløsningen i 1814. De fleste i Norge snakket norske dialekter, men skriftspråket var dansk, ettersom flere av de ”viktigste” i samfunnet, embetsmenn og prester, var danske.


Første del av 1800- tallet utløste det seg en debatt om det norske skriftspråket. Grunnen til dette var blant annet de nasjonale holdningene. Det viktigste uttrykket for en nasjon var det språklige fellesskapet, og dette kom til å prege norsk kulturdebatt og den norske skriftkulturen senere. Flere mente også at med norske ord og uttrykk, ville de komme nærmere den norske virkeligheten. Med politisk demokratisering fulgte tanker om språklig demokratisering. I tillegg opplevde lærere og elever at den store avstanden mellom det danske skriftspråket og de norske dialektene skapte problemer i lese- og skriveopplæringen.

Hovedstandpunkter:
1. Dansk burde fremdeles være skriftspråket, men det burde få en egen benevnelse som kunne knytte det til Norge.
2. Det danske skriftspråket burde gradvistilpasses norsk talemål.
3. Norge burde få eget skriftspråk, med utgangspunkt i norsk talemål og i tidligere skrifttradisjoner i Norge, det vil si norrønt.

De som ønsket å beholde det danske skriftspråket mente det mest praktiske ville være å beholde det danske skriftspråk, siden det ble brukt overalt, som i kirken, skolen og i lovverket. Mange hadde ideologiske grunner til å beholde det danske skriftspråket, blant annet Johan Sebastian Welhaven. Han mente at embetsmennene, som ofte var danske, var de viktigste kulturbærerne i den nye nasjonen. Noen var også redde for at etter de kom i union med Sverige, ville svenskene gjennomføre en forsvenskningsprosess, derfor tviholdt de på skriftspråket de allerede hadde, som var dansk.

Bokmål blir innført:
Henrik Wergeland var ”startskuddet”, da han i 1830 deltok i den språkpolitiske debatten i Norge. Han var opptatt av hvordan den unge nasjonen Norge kunne vokse, og han mente at kulturen og ikke minst språket, er et uttrykk for sjelen til et folk eller en nasjon. Noe av det han gjorde var blant annet å eksperimentere med norske ord og uttrykksmåter som erstatning for det danske. Arbeidet hans ble ført videre i arbeidet med de norske folkeeventyrene. I lange tider hadde folkeeventyrene levd på folkemunne, og flere ville ha dem skrevet ned, for det gav dem en nasjonal selvfølelse. Asbjørnsen og Moe tok på seg dette, og oversatte flere danske ord til norsk. Disse tre drog i gang arbeidet med å fornorske det danske skriftspråket, men fremdeles var utfordringen å endre det grammatiske systemet fra dansk til norsk.

Denne utfordringen tok Knud Knudsen tak i. han var en av de mest sentrale språkpolitiske debattantene på 1800-tallet. 1856 gav Knud ut boka "Haandbok i dansk- norsk sproglære". Denne boka var viktig fordi det var den første vitenskapelige framstillingen av det talemålet som bokmålet kom til å bli bygd på. Senere kom flere erstatningsord for fremmedord. Han mente at fremmedord var et hinder for at folk skulle forstå skriftspråket og det dannede talemål. Jonathan Aars gav ut heftet; ”Norske rettskrivingsregler”, som gav en innvirkning på kampen om et norsk skriftspråk. Han kritiserte den danske rettskrivingen som var i strid med norsk talemål, og han endret reglene i hver utgave. I 1862 ble det gjort fire endringer som førte skriftspråket nærmere talemålet, blant annet –ph som skrivemåte for f- lyden ble avskaffet. Det var ulike reaksjoner på endringene, men de fleste var positive!

Utviklingen av nynorsk:

Ivar Aasen var den som gjorde det språkvitenskapelige arbeidet som skulle til for å etablere et norsk skriftspråk med norsk talemål som normgrunnlag. Han ville finne fellestrekk i de norske dialektene og skape et skriftspråk som kunne være samlende for hele landet og bruke dialektene slik de ble snakket i samtida. Han fikk lønn av staten, og reiste rundt i landet og samlet ord fra ulike dialekter. Han gav ut flere ordbøker og grammatikk bøker, og nynorsk ble innført. Nynorsk fikk også navnet ”landsmål.”

Avslutning:

Endelig fikk Norge sitt eget offisielle skriftspråk, og ikke bare ett, men to, bokmål og landsmål. Allerede i slutten av 1800- tallet kom de første lesebøkene på bokmål, og etter hvert ble også landsmål tatt mer i bruk, i kirker og skoler. Bibelen ble først oversatt til bokmål og deretter nynorsk.

Kilder:

Jansson, B, Kristoffersen, K., Krogh, J. og Michelsen, P. (2008) Tema Vg3- Norsk språk og litteratur. Oslo: Samlaget.

Særemnet, over og ut!

Da var jeg ferdig med særemnet. Hadde fremføringen 23. november, så blir spennende å få tilbakemelding. Selvom særemnet er ferdig, er det fremdeles arbeid å gjøre, oppgaver i norsk here I come! :)

Jaja, lykke til alle dere som enda ikke har hatt det :)


Bilde:
Image: 'Tapping a Pencil'

http://www.flickr.com/photos/10393601@N08/2987926396

Change of plans

Ja, jeg var jo litt usikker på den siste boken jeg hadde valg; Kjærlighet, men jeg fant en ny istedenfor; Sommer 2005, av Tove Nilsen. Glemte helt å si det. Men ja da nærmer det seg med stormskritt framføringen, og det er enda en del arbeid som gjenstår. Good luck folkens!





Bilde:
Image: 'Problem Solved'

http://www.flickr.com/photos/38834306@N00/474558791

Kildekritikk

Når man skal ta i bruk og vurdere en kilde, er det flere ting man må ta hensyn til. En god huskeregel er TONE, som står for; Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet. Her kan vi stille oss spørsmål som blant annet: ”Stemmer opplysningene med andre kilder?”, ”Er språket korrekt?” og ”Får du svar på det du trenger?”. Du må ikke ha svar på alt dette for å vise at en kilde er god, men jo mer jo bedre. En styrke for arbeidet ditt er at du alltid er kritisk tilkilder og kjenner til både positive og negative sider ved den. Det er viktig å sette opp en kildeliste for å vise hvor du har hentet informasjon fra. Noen er mer innholdsrike enn andre, men det betyr ikke at de er bedre av den grunn. Det viktigste er at du får med nok informasjon slik at det blir lett for andre å finne fram til kilden du har brukt. En litteraturliste skal alltid være sortert alfabetisk. Det letteste er å sette opp analoge kilder, som vil si kilder som ikke er digitale. Internett er stadig i forandring, så hvis du finner siden du har brukt, kan det være den er blitt endret på/oppdatert. Det er lut å notere underveis kildene du har brukt, slik at du ikke må lete etter dem når du er ferdig med å skrive.


Her kommer en oppskrift på hvordan kilder kan føres:

Bok:

Forfatter. (Publiseringsdato). Verkets tittel i kursiv. Sted: Forlag

Olsen, N. (2006). Plagiering før og nå. Stavanger: Juks forlag.

Artikkel fra bok eller tidsskrift:

Forfatter. (Publiseringsdato). Artikkelens tittel . I: Verkets tittel i kursiv / Forfatter. Sted: Forlag/Utgiver

Bru, L. (2006). Vi jukser mindre. I: Plagiering før og nå / Nils Olsen. Stavanger: Juks forlag

Artikkel fra avis:

Forfatter. (Publiseringsdato). Artikkelens tittel . I: Avisens tittel i kursiv. Sted: Forlag/Utgiver

Bru, L. (01.01.2006). Vi jukser mindre. I: Aften. Oslo: Aftenposten

Internett:

Forfatter. (Publiseringsdato). Verkets tittel i kursiv. Sted: Forlag. Lokalisert [dato] på internett: URL

Hansen, P. (2000). Referer korrekt! Stavanger: Juks forlag. Lokalisert 9.september 2007 på internett: www.juksforlag.no/art?hansen

Praktiske tips:

• Hvis det er flere enn tre forfattere skriver du navnet på den første og et al. (som betyr "og andre"): Forfatter et al.

• Hvis du ikke finner navnet på forfatteren, men det er en organisasjon e.l. som er ansvarlig, kan du sortere på organisasjonsnavn

Hvis du ikke finner navnet på forfatteren kan du sortere på verkets tittel: Verkets tittel i kursiv (Publiseringsdato). Sted: Forlag


Sitater og henvisninger skal være en del av teksten din, og det er flere måter å føre dem på:

Hvis du bruker de nøyaktig samme ordene som i kilden din, er det et direkte sitat. Dette er fullt lovlig, så lenge du markerer sitatet tydelig og henviser riktig.

Hvis sitatet er kortere enn tre linjer, skal det være en del av din egen tekst, men markeres med anførselstegn: "sitat". Da kan det se slik ut:

Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst "Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat SitatSitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat" (Henvisning) Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst

Hvis sitatet går over mer enn tre linjer, setter du det i et eget avsnitt med innrykk. Slik blir det et tydelig sitat selv om tekstblokken blir. Nå skal du ikke bruke anførselstegn:

Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst
Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat
Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat
Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat
Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat
Sitat (Henvisning)
Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst

Hvis du bruker noen andre sin informasjon, men skriver om teksten, er det fortsatt snakk om et sitat som krever henvisning. Det indirekte sitatet markeres ikke på annen måte enn gjennom henvisningen - dvs uten anførselstegn og annen grafisk utheving.

Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst
Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst (Henvisning) Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst


Sett opp henvisningen slik: (Forfatter Årstall, sidetall)

(Jensen 2007,s. 15)


Det er ikke alltid mulig å sette et sidetall når du bruker digitale kilder. Da kan du sette inn avsnittet i stedet:

(Olsen 2009,avsn. 3)


Det jeg synes er vanskelig med kildegransking er å finne om kilden er pålitelig eller ikke. Det er ofte det ikke står hvem som er utgiveren og når det er utgitt, og det er da vanskelig å vurdere om dette er en sikker kilde eller ikke. Det blir også ekstra arbeid i og med at du må henvise til kilder etter alt du skriver. Fakta jeg finner på sider som universitetet kan jeg være ganske sikker på er en pålitelig side i og med at det er skrevet av en professor. Nettsider som wikipedia har ukjente forfattere, og det blir da mer usikkert om hvor dette stoffet er fra og hvem som har skrevet det. Kanskje det er en annen skoleelev som har skrevet en oppgave og bare lagt den ut.

Kildebruk kan både være et problem og en hjelp i skolearbeidet. Det tar lenger tid å gjøre en oppgave hvis kildebruken blir gjort riktig, og en må da planlegge bedre og sette av ekstra tid til kildekritikk. Utenom dette er det en hjelp for lærere å finne ut hvor elever har funnet stoffet fra. For elevene selv, hjelper det dem til å finne pålitelig stoff slik at oppgaven gjerne blir bedre og mer gjennomført. Det er ikke slik at en må ha svar på alle spørsmålene for at det skal være en god kilde, men jo flere spørsmål en klarer å besvare, jo bedre kilde er det.

Kilder:
Bibliotekaren (2009). Bruk av kilder! Stavanger: Ressurswiki. Lokalisert 14.02.10 på internett: http://ressurswiki.wikispaces.com/Kildekritikk

Jansson, B, Kristoffersen, K., Krogh, J. og Michelsen, P. (2008) Tema Vg3- Norsk språk og litteratur. Oslo: Samlaget.



Bilde:
Hentet fra egne bilder. "professor"

En liten oppdatering! (Først publisert 3. november 2009)

Nå er jeg kommet igang med fordypningsoppgaven. Har lest to av bøkene og skrevet ned eksempler på hvordan kvinnen blir representert i boka. Noe som hjelper godt, er ei bok jeg har hvor det står om kvinnelitteratur og hvordan forfatterne så på kvinnen sin rolle i samfunnet på 1900-tallet. Synes det er interressant, men samtidig ganske mye arbeid, så er glad jeg har kommet i gang. Tenkte å jobbe en del med det i morgen ettersom jeg da ikke har fagdag.


Lykke til videre :)

Bilde:
Image: '09.45.57.jpg'

http://www.flickr.com/photos/35034360592@N01/308476893

Særemnet :) (Først publisert 15. oktober 2009)

Så var det vår tur til å starte å jobbe med særemnet. Med problemstillingen: "Hvordan har kvinnesynet endret seg i litteraturen fra slutten av 1800-tallet og fram til idag," har jeg valgt ut 4 bøker jeg skal fordype meg i. Et dukkehjem av Henrik Ibsen (1879), Middag hos Molla av Ebba Haslund(1951), Senere Lena av Anne Karin Elstad(1982) og Kjærlighet av Hanne Ørstadvik (1997). Er enda litt usikker på den siste boken, men får se hva jeg finner ut.

Alle disse bøkene har kvinnen sin stilling i samfunnet i fokus. Planen min er å sammenligne dette og så hvordan kvinnens stilling har forandret seg. Har lest Et dukkehjem og skal snart begynne på den andre boken. Til nå synes jeg dette er et interressant tema og er spent på hvordan resultatet blir.

Bilde:
Image: 'Free Souls Embrace Creative Commons'

http://www.flickr.com/photos/40645538@N00/315127886