Retorikk er gresk og betyr talekunst. Den er en rettesnor for hvordan vi kan bruke språket, men også et redskap til å forstå og vurdere det som blir sagt og skrevet.
I retorikken er det fem faser:
Den første er å finne –
inventio. Her gjelder det å tenke og gjennomarbeide moment som skal tjene saken. Mye av det vi finner i denne fasen er faste element, dette elementet blir kalt
topos. Elementet kan være et motiv, et uttrykk, en måte å argumentere på eller et allment synspunkt. Tidlig i en tale er det vanlig å få tilhøreren til å bli velvillig innstilt, ved å omtale seg selv som ydmyk, noe som blir kalt et audmjuktopos.
Den andre fasen er å ordne –
dispositio. Cicero sier en tale skal ha fem deler:
en innledning –
exordium,
en saksframlegging –
narratio, en del som
argumenterer for hovedpåstanden –
confirmatio, en del som
tilbakeviser argumentene for hovedpåstanden –
refutatio og tilslutt en
avslutning –
conclusio.
Den tredje fasen er å utforme, som handler om stil –
elocutio. Det er her virkemidler som metaforer, symboler ogkontraster kommer inn.
De to siste fasene handler om framføringen. Huske –
memoria og framføre. Den siste fasen kan deles i to: bruk av stemmen –
pronuntatio og kroppen –
actio.
Den retoriske femkanten illustrerer virkningen mellom den konkrete situasjon, saken, mottakeren, avsenderen og språket. Målet er at disse fem faktorene skal ha et passende forhold til hverandre –
aptum.
Affektlæren: en tale skal bevege –
movere, formidle kunnskap –
docere og glede –
delectare tilhørerne. For å nå frem til dem du taler til er det tre ulike appellformer å bruke. Den viktigste er
logos, da appellerer vi til intellektet (
logosappell). De to andre appellerer til holdninger og følelser. Ved å vise gode karakteregenskaper –
etos, som klok og raus virker taleren troverdig –
etosappell. Når vi appellerer til lidenskapen –
patos, røres følelsene til tilhørerne. Følelser som sinne, sorg og kjærlighet, i denne sammenheng snakker vi om
patosappell.
Da var vi ferdige med temaet retorikk. Det har vært veldig interressant å lære om hvordan man bygger opp taler på best mulig måte og hvordan forfatteren skal appellere til leseren på best mulig måte.
For å komme godt inn i dette emnet, så vi blant annet på en av Obama sine taler og vi delte oss inn i grupper og laget vår egen tale. Vår tale gikk ut på skjenkebevilgningen!
Ellers jobbet alle mann alle med å analysere det kjente diktet "Aust-Vågøy". Her var det om å gjøre å se på hvilke retoriske virkemidler som var brukt.
Jeg har aldri tenkt på hvordan talere appellerer til høreren gjennom følelser, fornuft og måten å tale på, så det var gøy å lære dette slik at jeg kan tenke på det neste gang jeg hører noen tale.
Da sier jeg takk for meg for denne gang og gleder meg til et nytt emne i norsk!
:)
Kilder:
Jansson., B, Kristoffersen, K., Krogh, J. og Michelsen, P. (2008) Tema Vg3- Norsk språk og litteratur. Oslo: Samlaget.
Bilde:
Image: 'Obama Victory Speech'
http://www.flickr.com/photos/35078881@N00/3004963362
Teksten ”Giftermål på besparing” handler om småkårsfolket Per Larsson og Bengta som vil annulere ektekspaet sitt. Bengta vil gifte seg med Nils siden han har lovet henne husly, to foret sauer, en skjeppe med poteter og mer velstand enn det hun allerede har og Per vil gifte seg med pene Ingar. Pastoren i landsbygda liker ikke dette helt og sier de må betale 10 kr hvis de vil dette skal skje. Dette synes Per er altfor mye, men går med på det til slutt.
